LYSET ER KRAFT av Sigve Lauvaas * Side 30-38 (Bok 9-2012)

Kraft-Ill4

BORTE

Tiden er borte

Bak blå fjell, borte

I glemselen, i kuvøse.

Men tiden kommer igjen,

Kommer som en fremmed

Inn i hytter og slott.

Tiden er ingen steder,

Og midt imellom oss,

Som en fødselshjelper.

Tiden er borte når vi dør,

Borte i avgrunnen,

Som en flyktning.

Tiden får deg til å undres

Over navn og alt

Som rører seg.

TIDEN

Tiden forsvinner

Som en grå masse i raset

Som får jorden til å gå under.

Tiden gjemmer seg i Paris

Eller London, der vi bor

Som skrekkslagne etter jordskjelvet.

Tiden går under bordet,

Under vannet, under vår egen fantasi,

Og blir borte i vinden.

Tiden har mange øyner

Som blir borte for bestandig,

Og roper til oss fra dødsriket.

Hva brukte du tiden til? min bror,

Spør det fra ingen steder,

Der alle svarer, i lengsel etter barnet.

Tiden rammer oss alle,

Og føder oss fra vugge til grav,

Til vi er framme, i herberget.

31 

ORD

Ordene møtes i skyer,

Og blir til regn.

Ordene finnes i gjenstander

Som ønskede barn,

Som korn

For en lykkelig tid.

Ordene er her under solen

Som varme og smil.

Ord er sommerfugler

Som svever i luften

Og smaker på friheten,

Og flyr

Som Mr. Been.

ORDENE

Ordene mine er kalde,

Og trenger et hjerte,

Litt varme og energi,

En landingsplass

For bortkomne.

Ordene har briller

Og søker frodige folk

Og varme vegger, en seng

Og en arm å holde i.

Ordene borer seg inn

Som en flott,

Og tar til seg av kjærlighet,

Og lover å elske

Så lenge verden består,

Så lenge blodet er varmt.

Ordene gjør oss til mennesker

Med sjel og ånd,

Med kuppel i taket,

Med bølger på livsreisen,

Som er vår verden,

En sammenflettet labyrint,

Hvor vi hører hjemme,

Til klokkene kimer

Og toget går.

32 

MORGEN

Lyset kommer og går.

Jeg eldes i håpet.

Lengselen puster i meg

Som vinger av bokstaver.

Lengselen følger

Over alle fjell.

Håpet gjør meg sterk,

Og freden synker ned i meg.

Daglig blir jeg møtt av lyset

Som en friere pust,

En bukett blomster

Som virker etter sitt hjerte.

KROPP

Rundt min kropp

Slynger det seg en aura

Av hvitt lys.

Det slynger seg rundt månen

Et teppe av gull,

Som frir ut energien

Til bokstaver og tall,

Og åpenbarer mirakler

I vårt virksomme rom.

Kroppen går tvers gjennom alt,

Og er like hel,

Som et alfabet i forvandling,

Med lengsel og smerte.

Kroppen er en samling av lys

Som driver hjulet,

Og får meg til å se

Over alle spir.

33 

TIDEN REISER

Tiden rulles inn i teppet,

Og blir avkledde.

Fra kyst til kyst samles tiden i havet.

Vår jordiske godt blir til støv.

BILDE

Menneskene er et bilde

Som overvåker,

Og blir overvåket av lyset

Som kommer mellom trærne

Og legger seg tett

Inn til våre lange kyster.

Vi samler lyset i vårt bilde,

Som ingenting kan av seg selv

Uten kraften i det blomstrende lyset

Som gyller våre fjell

Og skaper grønne trær.

Bilde i oss

Vender seg ut til all verden,

Så vi er synlige som stjerner,

Og føler barnet i oss

Som et hjerte som slår

I takt med tiden,

Som åpenbarer lyset,

Og gir av sin frukt til evig liv.

SKYGGER

Etter oss følger lange skygger

Som lyset ikke når,

Som er beseglet fra fødselen

I et flyktig pust.

Dødens skygge tar vi med oss på veien

Som en trist og trassig bør

Over hav og land,

Til klokkene kimer for tredje gang,

Og vi må gå om bord.

Skygger er hjerter ytterst

Mot det brennende havet, i motgangen,

Når tiden spenner sin bue,

Og vi sparer på veden,

For vinteren er lang.

Skygger følger i våre spor,

Som fødsel og gravferd,

Og låner vår nakne kropp til et bilde

Av Gud, som gav oss alt.

34

Å ELSKE

Våre øyne elsker å se,

Føttene elsker å gå.

Vi elsker i livet

Fra vi er ganske små.

Vi elsker å være til

På en smal sti, uten angst,

Med et bankende hjerte

For kjærlighet.

Vi undrer, og elsker,

Og våkner litt etter litt

Som et gyllent tre,

Som en morgen med trekroner

Som lyser imot det blå.

Og fuglene elsker hver morgen

Med en glad sang,

Og beskytter oss mot fristelser

På veien til sandkassen,

Der vi bygger

Og folder oss ut som en blomst

I likevekt, hver for oss,

I symmetri

Med et hjerte for fred.

LANDSKAP

I takt med oss selv

Farer vi frem i landskapet,

Og værer jordens vekster

Som honning og kraft,

I lyset av en allvitende skaper.

Vi puster og fletter oss inn i landskapet

Med sjel og sinn,

Og bærer med oss frø som spirer

Til blomster og frukt

I en ny tid.

Landskapet er et mønster vi bærer med oss

Som vår egen kropp,

Til opplysning og oppreisning

For den som elsker sin neste

Som seg selv,

Og har et varmt hjerte.

35 

FLYTTING

Pakk dine saker,

Og flytt

Til utspringet av floden,

Til den nakne grein sine røtter.

Flytt deg med roser og trær

Til horisonten

Som lyser i blått,

Til sannheten og opphavet.

Jorden er full av saker

Vi må pakke med

I et lite knytte,

Før solen brenner

Og alle blir ensomme igjen.

Vi omfavner hverandre

Og flytter gråtende

Som gamle hester

På vei til skafottet.

Vi berører hverandre for siste gang,

Og går nakne gjennom muren

Til et nytt landskap.

Vi flytter hver dag fra noe,

Og vokser inn i en ny atmosfære

Med betydelige rom

For gjenkjenning og dans

Mellom høye spir.

ØNSKE

Jeg ønsker å se henne igjen,

Den ene med lyn i blikket

Som fikk meg til å svømme i blinde

På de syv hav.

Jeg ønsker at alt må bli som før,

Med lys over livet,

Der jeg vandret på opptråkkede stier

Mellom himmel og jord.

Jeg ønsker at barnet må komme tilbake

Med erindringene om diamanten

Som ble til en prinsesse.

36

ÅR

Hundre år er en hilsen

Til den som går videre

Med minner og nærvær.

År rulles frem, og legges bort

I kister og skap.

Vi taler språket til vår bror,

Og hilser med glede

Engler og år.

Freden åpenbares for den som får leve.

Selv i krig, kan freden

Gi tilflukt og nærvær.

Ta imot tiden med åpne hender,

Og la lyset rense din sjel

Før storhavet kommer.

TOLK

Ordene må tolkes

I et språk alle forstår,

Til en tungetale som høyner

Våre levende øyner

Mot himmelen.

Tolk våre liv til døren lukkes,

Og gi oss kraft,

Så vi kan se hvem vi er

I mylderet av sjeler,

Langs veien til Paradis.

Vi er kalt til å tolke vår egen tid,

Og følge slekten til porten

Med salmer og sanger

Som er tidløse og ruver

I kjærlighet.

Tolk tegn i sol og måne, og se naturen

Som en tidsviser.

Uten stans er vi med i draget

Som den høyeste juvel

Til nye rom og riker,

Der røsten høres med englekor og trompet.

37

GLEDE

Å overraske seg selv

Med en rød rose,

Eller et ord som måler dypet

I visdom og lys,

Gir stor styrke.

Gleden er enorm

Hos den hjelpeløse

Som blir jaget i land

Av høye bølger.

Å overraske den ene

Med et knippe konvaller

Gir en ny atmosfære

Mellom to ensomme

Som følger sommervinden.

KVELD

Det er nesten kveld,

Og ingen skyer,

Ingen ord for dagen,

Og nattlampen er tent.

Musikken ruller inn døren

Som et vaskebrett

Kvelden tar imot

Med en ny flamme.

Det ringer nesten

Fra de høye stjerner,

Når ordene stråler frem

Som øyner i havet.

Det er nesten kveld

Når alle sover,

Og natten lukker oss inn

Med sjal og pledd.

Barnet ligger enda

Og drømmer om ord

Som forandrer verden

Ved neste korsvei.

38 

DU FINNES

Du finnes i nærheten,

Og smetter forbi som en vind

Når jeg ser ut gjennom porten

Til alt som verden serverer

I et nøtteskall, på berget det blå.

Du finnes i armene mine hver dag

Og feier golvet, og kommer inn

I labyrinten, den grønne,

I plommehagen.

Du finnes med et glødende hjerte

Ved siden av mitt

Som holder drømmen åpen

Til alt er forbi,

Og vi kan møtes igjen og igjen

Ved kilden som bærer.

ØNSKET

Du er ønsket,

Og uunnværlig, en skatt,

Fremst på kirkegolvet, fremst

Av alle sommerfugler

Som overvintrer

Og favner landet med kjærlighet.

Du er ingen smule, men en stor smak,

En vakker drøm, alt mitt hjerte kan begjære

Når månen lyser

Og fremmedheten føles ekte.

Du kommer med friheten,

Tilbake som alltid ved sengen min,

Som et bilde på veggen, en rose i rommet,

Som duft av barndommens lyse vei

Mellom ja-benken og slottet

Som stadig står ubeseiret

Av sjelens dype visdom.