TJENE
Tjene er et ord, et ekko
Fra tidenes morgen,
Et tålmodig klang
Fra urfjellet.
Tjen din neste, tjen ordet,
Og bygg landet som ditt eget.
Tjen med ånd og kraft,
Reis festningsmurer mot
ondskap,
Og søyler mot lyset.
Tjen i livet, mens du ennå
kan
Gå oppreist til festplassen,
Der flagget skal heises.
Spill av glede.
Tjen menneskene med fryd.
For det er ikke lenge igjen,
Da vi må være alene.
HØR
Hør spill fra kirketårnet,
hør
Toner fra orgelpipene.
Det lyser sang over hele
jorden.
Trøst mitt folk.
Hør, ansikter går i sekk og
aske
For vår galskap.
De evige boliger er knust,
De fjerne kyster er visket
bort.
Hør slagene av tungt vann
Mot byene.
Sannheten er ikke for
koraler,
Visdommen er ikke for hymner.
La oss bøye oss til jorden.
Trøst de levende,
Trøst med tårer
Mens granatene eksploderer,
Og se natt blir til dag,
Undergang
blir til håp.
Hør, dere mektige,
Og se kongen kommer i kraft
Og forvandler ørken til
Paradis.
23
VINDEN
Du som invaderer hjertene:
Hør vinden.
Det roper fra havet.
Et lite barn.
Du som er sannhetens lys:
Hør fuglene.
Hør klokkene fra fjellet.
Katarinaklosteret
Lyser i gull.
Vinden går forbi,
Og havet blir stille.
Og det blir en ny dag.
Barnet sover.
Sannheten kimer:
Det er tid for bønn.
Visdommen ligger i ordet
Som frøet i eplet.
Velsign oss, Gud.
ENGLER
Jeg har vært en engel
Gjennom mange netter
I en drøm.
Og drømmen kom igjen
Som reprise,
Natt etter natt,
Over flere uker.
Jeg føy mellom alt.
Med en tanke, med et ord
Kunne jeg fly.
Engler ved min side.
Engler i livet
Som tjener den allmektige,
Den vise fra evighet.
Mellom meg og de andre,
Foran og bak meg,
Rundt meg vokter en engel,
Og gjør meg sterk.
24
LYSET
Lyset brenner fjellene ned,
Og bølgene slår.
Ensom sitter barnet og venter
På en ny dag.
Lyset kommer inn i oss
Med hellig gull.
Vi sitter og venter på den
ene
Til klokkene slår.
Stormen roper i landskapet,
Og graven er tom.
Lyset stiger fra jorden
Til en ny dag,
VANN
Vi blir vasket i vann,
Og lever av jordens bryst,
Som deler rikelig,
Som en lotusplante.
Vi drikker og bader i vann,
Og føler oss rene som barn
Under åpen himmel,
Fra pol til pol.
Vi søker hverandre,
Og gripes av gammel
kjærlighet
Til håret falmer,
Og alt blir grått og trist.
Vannet spruter i fontener,
Og følger i vårt spor,
Som engler i hvite klær,
Som beskytter barnet.
Vi lever som fisken i vannet,
Og spør ikke etter ord
Når kilden er klar,
Og alle kjenner Gud.
25
GRÅT
Gråten tar meg.
Navnløse følelser
Driver i strie strømmer.
Regnet drypper fra taket.
Det hvisker i greiner.
Min eneste venn
Reiser i vinden.
Jeg gråter hver dag,
Og hver natt.
Jeg bærer byrden tungt.
Leppene er tørre.
Jeg gråter i mørk sjø.
Øynene flyer i tårer.
Havet bryter mot land.
Klippene revner.
Mine hender er fortvilet.
Mitt hjerte er urolig.
Min skygge er taus.
Mine kinn drypper
Av salt vann.
Jeg gråter til jeg ser
Den eneste
Som en åpenbaring.
Jeg gråter, og slipes
Til en perle.
Min sjel er blitt en perle
For navnet,
For den eneste
Som gir meg kraft
I det mørke rommet.
ORD
Jeg er en tjener: ordet,
Som mange leter etter i dag.
Jeg ble et menneske, og
reiste.
Men nå er jeg her igjen
Med ordet som en gave til
alle
Som hører min stemme.
26
LYSET
Lyset er alltid mitt lys
Som strømmer inn med kraft
Og oppstandelse,
Kjærlighet til livet,
Velvære på hotellet,
Fred uten ende.
Lyset kommer inn i rommet
Som en grein fra treet
Som gir av seg selv til oss,
Til meg, arme menneske,
Som suger bryst
Som elskede par.
Lyset er mitt månelys.
Og stjerneøyner møter meg
Som villige jomfruer,
Ferdige til å gå i land
Mens det er flo sjø,
Og angsten er borte.
LENGSELEN
Lengselen deler jeg med
flere,
Og håpet følger meg.
Rettferdig skal verden være,
Og freden skal legge sin hånd
på meg.
Lengselen borer seg inn i
sjelen,
I margen, som en bille i
treet,
Og vokser til håp og tro
At det går an å finne
skatten.
Lengselen har kraften i sine
vinger,
Som lyset, og brenner når det
er dag,
Så lenge livet varer,
Og bryter gjennom muren til
meg.
Lengselen deler jeg naken med
noen
Som gråter og venter på den
ene
Som ikke kommer, og skriver
Navnet i hånden og hjertet.
Lengselen er til evig tid som
pusten,
Holder meg i hånden, og
kysser.
27
BOKSTAVER
Disse bokstavene gjør sin
virkning
Når de treffer huden
Og fanges i det indre rom
Med åpne armer og et helt
hjerte
Som puster fritt.
Bokstaver er som frøstrøm i
luft
Som siler gjennom oss,
Og behager åndedrett og
hjernebarken,
Som omfavner og kysser lydene
Som kommer som blomster
Og hopper og nikker
Tvers gjennom jord og malm
Og blir virksomme
Som alfabet til en myriade av
ord
Som kranser kisten.
LIV
Et liv uten perspektiv er kjølig,
Og på randen av stupet,
Som frost som sprenger,
Som åpne graver og lidelse
Gjennom støv og aske.
Livet brenner bort i alder
Som en grå røyksky,
Naken, og uvitende om engler
Som flyr rundt og samler
honning
Til den store festen.
Et liv er en øy i havet, en
koralløy
Som vokser og går under
Som babels tårn
Som jorden i vannflommen,
Som kornet i på jorden.
Vi skylder å elske livet,
elske
Som duer, og løfte verden
Med skarpe blikk mot himmelen,
Som holder oss til sitt bryst
Som barnet, som engler.
28
TEPPE
Snøen ligger der,
Og luften har sine lag
Med strenger
Og lys som åpner dører.
Greiner vinker, fugler.
Alt i verden ånder, føler
Som øyner, hjerter,
Inn i kulden, inn i oss.
Der teppet er mykt
Forbarmer lyset barnet
Som stråler frem
Som grunnfjell og ånd.
Jeg kjøper et teppe
Og tenker på kornet som mat
Som vi knapt kan fatte
Av egen styrke,
Omhyllet av kjærtegn
Som bærer greinene på treet,
Som springer ut av Ordet
Som vokser og vokser
Til evig tid.
BARE
Bare jeg legger meg
Vil kreftene komme tilbake.
Bare prøv: sov litt, sov
Så legemet kan kle seg til
helg
Og vinden kan falle til ro.
Bare tenk på noe annet.
Legg følelsene i skapet
Så tiden kan modnes,
Og fremmede tanker forsvinner
Inn i sanden
Til jorden er ren og ny.
Bare lukk øynene, og be
omforlatelse
Så duene hørere, og snøen
smelter
Og drypper fra taket,
Og vinduene er åpne i solen
For nye eventyr.
29
UØNSKET
Er jeg et uønsket barn,
Tilfeldig lagt ned i kurven
På et supermarked,
Med et hjerte som tikker
Tid og stjerner,
Beskyttet av engler?
Hvert ord ble kjærlighet
Mellom oss,
Uverdige mennesker,
Med angst på en smal vei,
Over mange hinder.
Uønsket med gull,
Som et paradoks,
Med liv som overgår alt,
Ble jeg til slutt elsket,
Elsket i oppvåkningen
Til et nytt liv.
Her er jeg nå
I utakt med tiden,
Beskåret som et epletre
Ferdig for ny blomstring
Og en ny morgen
Med frukt, og fugler
Som reiser videre.
VEKT
Vi holder ut,
Og går i takt med oss selv.
Vi går til døden
Skiller slagget fra hveten.
Vi er beskyttet fra morgen
til kveld,
Og ligger under trekronene
Og spiller livet,
Det eneste vi har igjen.
Undrene går vi fra utsikten
Til en ny topp,
Og lengter etter kjærlighet
og likevekt,
Og våkner med elskede øyner
Som jager lengselen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar